Du må nok være godt voksen for å huske Ole Tom Nord hoppa i Molandsbakken, men han sier selv i et intervju: - Jeg ble tidlig koblet på hoppmiljøet på Vegårshei, som hadde mange gode juniorhoppere.

Men siden faren jobbet på jernbanen var Ole Tom mye på Vegårshei og "lærling" i hoppbakken med Knut Adolf Moland som instruktør. Mange vegårsheiinger fikk derfor et nært forhold til Ole Tom Nord. 

Her er et utdrag artikkel i Fævennen i 2018:

 

Mitt vinter-OL →

Mitt vinter-OL: Ole Tom Nord, hopp

– Det var stort for en 19-åring fra Øyslebø

Ole Tom Nord under hopprennet i OL i Squaw Valley. - Legg merke til mannen i treet, sier han. Det er sånn han vet at bildet er fra hans deltakelse i OL. Foto: Privat

Gro Seland

Oppdatert: fredag 16. februar 2018 kl. 11:44

• Alder:77
• OL-deltakelser: OL i Squaw Valley i 1960, der han ble nummer 23.
• Alder ved OL-deltakelse: 19
• Bor: Ål i Hallingdal
• Fra:Øyslebø

I en hel uke etter OL dro hele den norske troppen rundt i California for å bli hyllet. Det husker Ole Tom Nord minst like godt som hopprennet.

Nord var bare 19 år da han dro til OL i Squaw Valley i California for 58 år siden.

– Det var et eventyr, alt sammen. Ikke minst gjorde det inntrykk da vi – hele den norske troppen – dro på «signingsferd» på kryss og tvers i California i en uke etter lekene og lot oss hylle! Jeg tviler på at det har skjedd verken før eller siden. Fire år før, i Cortina, hadde Norge gjort det dårlig, mens vi i Squaw Valley fikk tre gull og tre sølv. Lekene ble derfor en opptur for Norge. Kupper’n tok gull på 10.000-meteren, og Håkon Brusveen tok gull på 15-kilometeren og sikret Norge sølv på stafetten.

– Jeg tviler på at det har skjedd verken før eller siden.

Under lekene hadde Sons of Norway et eget Norway House for de norske deltakerne, som ble et samlingssted om kveldene. Der ble unggutten blant annet kjent med Stein Eriksen, den norske alpinisten som alt på den tiden var en legende i USA og hadde grunnlagt kjente alpinsteder i Colorado.

– Og etterpå tok de oss med i denne bussen for å feire den norske innsatsen. Vi var i Disneyland og Hollywood, og vi var på hageselskap hjemme hos Sonja Henie i Beverly Hills, med svømmebasseng og jazzorkester i stjernenatta. Det var noe annet enn Øyslebø!

Ole Tom Nord i dag. Foto: Privat

Viktigst å delta

– Fra hoppingen husker jeg best det at jeg faktisk klarte å kvalifisere meg til firemannstroppen som skulle få hoppe. Vi var fem hoppere som dro over, men bare fire av oss skulle få delta i OL. Det siste uttagningsrennet fant sted i OL-byen bare få dager før lekene startet. Jeg hadde ramlet og slått meg like før. Så da jeg klarte å bli med blant de fire på laget, så var i grunnen målet nådd for min del, forteller Ole Tom Nord, Sørlandets største skihopper gjennom tidene.

Han ble nummer 23 i hopprennet i Squaw Valley, og var godt fornøyd med egen innsats.

– Jeg, som kom fra det mørke fastland hva skihopping angikk, fikk bevist at jeg hørte hjemme i det gode selskap. Det var det viktigste for meg, sier han.

Nord vokste opp i Øyslebø, men flyttet til Ål i Hallingdal i 1973.

– Lange vintre og nærheten til fjellet og vidda er en av de viktigste grunnene til at jeg slo meg ned her, sier 77-åringen, som fortsatt går på ski fire-fem dager i uka.

Ole Tom Nord går fortsatt på ski flere ganger i uka. Foto: Sigmund Krøvel-Velle/Hallingdø / Hallingdølen, bildearkivet

Han hoppet litt på ski litt fram til omkring 1980 og var en tid formann i idrettslaget i Ål.

– Men på et tidspunkt fant jeg ut at jeg hadde frosset nok på beina, ler han.

Det var bare ett hopprenn i OL den gangen. Han husker at de beste hoppet opp mot 90 meter, og etter datidens målestokk var det en relativt stor bakke. Nord forteller at alle de norske gjorde det dårlig i første omgang, men mye bedre i andre, og alle klatret langt oppover på resultatlista.

Mest radio

Hopp var en av de store publikumsidrettene den gangen, men i 1960 befant vi oss fortsatt i fjernsynets barndom.

– Det var primært radiooverføring den gangen, og så kom all sport på Filmavisen en gang i uka, forteller Ole Tom Nord.

– I ettertid tror jeg lekene i Squaw Valley var veldig spesielle ved at de var så til de grader kompakte. Det er blitt mer populært igjen nå. Stedet var bitte lite, ja, byen var vel i utgangspunktet ingenting før OL. Bortsett fra langrenn og skiskyting kunne vi gå til alle øvelser på ti minutter. Alle bodde i den samme landsbyen, og det var ikke noe behov for transport. Derfor ble vi en veldig sammensveiset gjeng, og alle vi norske ble godt kjent med hverandre.

Mellomlandet på Grønland

Bare det å fly til Amerika var en stor opplevelse, forteller han. Det var jo nesten ingen som hadde gjort det.

– Jeg husker vi mellomlandet på Grønland for å fylle bensin. Året etter dro jeg til Seattle for å studere, og da kostet en enveisbillett 5000 kroner. Så det var nok ikke noen stor flytrafikk over Atlanteren den gangen.

Ole Tom Nord bodde i Øyslebø til etter gymnaset. Deretter gikk han på befalsskolen på Gimlemoen.

– Jeg hadde nok velferdspermisjon derfra da jeg deltok i OL, forteller han.

Deretter fikk han skistipend og dro tilbake til USA for å ta idrettslærerutdannelse i Seattle. Seinere tok han psykologutdannelse i Arizona. Han kan takke hoppingen for utdannelsen sin - på universitetet i Flagstaff fikk han en deltidsjobb som gjorde at han kunne gjennomføre utdannelsen uten gjeld. Seinere har han jobbet som lærer og psykolog, blant annet i PP-tjenesten i Nedre Hallingdal.

Første og siste

Nord pleier å si at han er den første og den siste norgesmesteren i hopp fra Sørlandet.

– Jeg følte meg jo ofte litt alene og bortkommen når jeg deltok i hopprenn sammen med hoppere fra de store klubbene.

– Det var tre faktorer som gjorde at jeg kunne hevde meg: Det var snø om vintrene den gangen, siden min far jobbet på jernbanen hadde jeg fribillett på toget, og så hadde jeg jo et visst talent. Jeg ble tross alt nummer to i Bekkelagsrennet, som var guttenes Holmenkollrennet, da jeg var 12 år. Jeg ble tidlig koblet på hoppmiljøet på Vegårshei, som hadde mange gode juniorhoppere. Men jeg følte meg jo ofte litt alene og bortkommen når jeg deltok i hopprenn sammen med hoppere fra de store klubbene.

Ole Tom Nord hadde permisjon fra befalsskolen på Gimlemoen for å reise til OL.Foto: Privat

 

Publisert: torsdag 15. februar 2018 kl. 12:00Oppdatert: fredag 16. februar 2018 kl. 11:44